Tur til "Bjønnatua"

Vi hadde mange planer for lørdagen. Vi skulle ut på skikkelig tur. Pakket sekken og bilen full av unger og hunder for å ta turen opp til Grytavatnet...og kanskje enda lengre. Rart hvor lokalt regnværet kan være, men i den stien vi skulle gå hølja det ned. Vi snudde, reiste hjem igjen og tok med oss pikkpakket oppi seterveien litt over der vi bor. Men det funka det også, tror vi fikk til en fin tur for store og små. Og vi hadde været på vår side!
Ut på tur! I 14 dager framover skal vi passe shibaen Mita. Hun er 5 år, altså ei voksen dame. Hun har tatt på seg oppgaven å oppdra han lille og det skal vi si hun greier godt. Mita er lett for Rachel å holde i band, så de ble gode turkamerater.

Her er maurslukeren vår....

Fullt liv i maurtua. nam, noen ga dem mat.

På tur må man ha litt godsaker. Her nytes nonstop på remmemsetra.

mmmmmmmmmm, godt med drikke også.

"Heisann! Jeg er klar for mere, nå må dere slutte å drikke kaffe snart!"

Her sitter Rachel på "steinen" på "Bjønnatua" og det er god utsikt ned til Vestnes.

Mita speider utover.

Snart klart for en bra multesesong, ser det ut til.

Et lite hode titter opp fra lyngen og roper "HEI!"

På toppen av "bjønnatua" må man ha nytt påfyll....

...og det spiller ikke noen rolle med hva det er. Jord og mose smaker også greit på fjellet.

"eg er kaptein Sorte Bill....."

Bildet fra toppen av Bjørnetua. Vi trodde ikke at vi skulle greie å komme oss så langt, men jenta er veldig flink å gå i fjellet. Det må hun nok ha etter sin pappa....

Å, det er morsomt å rulle ned bakken i lyngen!

Vi var heldige med været på turen, men det så skummelt ut til tider.